Nyttårs historie

Tekst: Maria Verkhovskaya

 

Første januar, årets første dag. Det første året som startet med 1. januar var året 45 f. Kr. Dette skjedde da  Julius Cæsar innførte den såkalte Julianske kalender i 46 f. Kr. Det tok imidlertid over 2000 år før årsskiftet ble felles for alle og slik som vi kjenner det i dag - den 1. januar etter den gregorianske kalender.

 

Praksisen før i tiden var ulik i de ulike landene. I middelalderen i Europa, under innflytelsen av den katolske kirken, ble årsskiftet knyttet til ulike helligdager blant annet Bebudelsen den 5. mars og Jesu fødsel den 25. desember.

 

Første januar ble igjen til årets første dag med innføringen av den gregorianske kalenderen. Paven Georg XIII innførte den "nye stilen" i oktober 1582 og fastsatte at 1. januar blir årets første dag. Gregoriansk kalender tar utgangspunkt i 365,2425 dager i året slik at hvert 4. år (skuddår) har 366 dager.

Den nye stilen ble først innført de katolske landene Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Polen og de oversjøiske koloniene. Etter hvert ble den nye kalenderen tatt i bruk i resten av Europa og ellers i verden. En av de siste landene var Kina som sluttet seg til den nye stilen i 1949.

 

Norge og Danmark gikk over til gregoriansk kalender i 1700, samtidig som de protestantiske landene, bl.a. Tyskland. Da «hoppet» de fra 17. februar til 1. mars.

Tradisjon på å starte året med første januar begynte i de nordiske landene lenge før det, på midten av 1500-tallet.

 

Flere andre land i Europa begynte å bruke 1. januar som årets første dag tidlig på 1500-tallet, enda før innføringen av den gregorianske kalender. Dette var trolig knyttet til Jesu omskjæringsdag, som etter jødisk tradisjon måtte skje den 8. dag etter fødselen.

 

I gamle Russland startet det nye året fra mars og etter 1492 fra september. Feiringen av  "Årets første dag" den 1. januar ble innført av Peter den Store i 1700. På den tiden brukte Russland fortsatt den julianske kalenderen. Den gregorianske kalenderen ble først innført 26. januar 1918 da det ble vedtatt at dagen etter 31. januar blir 14. februar. Reformen ble mulig etter at den ortodokse kirken, en kraftig motstander av «den nye stilen» ble adskilt fra staten etter revolusjonen. Den ortodokse kirken bruker fortsatt den julianske kalender som kalles «den gamle stilen». Av denne grunnen feires f.eks. jul den 7. januar.

 

Noen av de siste i Europa til å starte året med første januar var England (1752) og Hellas (1923).

 

Nyttår feires verden rundt med fyrverkeri og det sprenges opp tusenvis av raketter. Denne moderne tradisjonen har imidlertid en årtusengammel historie. Tradisjonen kom til oss fra Asia. I Kina trodde man nemlig at en høy lyd og et skarpt lys holder på avstand de onde åndene.

 

Visste du at...

årets første måned, januar, har fått sitt navn fra den romerske guden Janus – guden for dører og porter, inn- og utganger, begynnelse og slutt. Janus har to ansikter. Hver av dem ser i sin retning.  Det ene ser mot fremtiden mens det andre ser bakover, mot fortiden.

ABONNER  PÅ  VÅR  KULTURBLOGG/NYHETSBREV

Sender skjema ...

Det oppstod en feil i serveren.

Skjema mottatt.

ST. PETERSBURG-SPESIALISTEN AS / ART TRAVEL

Org.No 880392 42MVA

Øvre Eikervei 14, 3048 Drammen

Tel. +47 32 20 10 40

info@ARTtravel.no

 © ART travel / St. Petersburg-spesialisten AS